Ventetida er over..

I dag er den lille snuppa mi allerede blitt en uke gammel! Fødselen var en slitsom men fantastisk opplevelse. Til å være førstegangsfødende tok den ikke så veldig lang tid, og selve presstiden varte under en time. Det er vanskelig å skulle sette ord på det man har opplevd og vært gjennom, for det kan ikke sammenliknes med noe annet :) Hjertet svulmer og jeg kan ikke se meg mett på det lille rynkete vesenet, som er det vakreste jeg noensinne har sett! Nå brukes dagene til å bli kjent med hverandre, jobbe med amming og finne ut av rutiner her hjemme.

Kommer nok ikke til å være så aktiv på bloggen framover - men dersom noen kan forklare hvordan jeg kan legge ut beskyttede innlegg via blogspot, kan det hende dere kan få se og ta del i litt mer..

Klem

Terminen nærmer seg :)

Nå har jeg snart vært ute i permisjon i tre uker, og termindatoen nærmer seg veldig. Hadde en liten nedtur i forrige uke da formen plutselig ble helt elendig. Begynte å klø over hele kroppen, ble hoven i ben og fingre og følte meg slapp og svimmel. Så da jeg egentlig skulle til modningsakupunktur hos jordmora målte hun blodtrykket - som var skyhøyt! Så da ble jeg sendt avgårde på fødeavdelinga for å ta flere prøver. Og etter en hel dag med venting på CTG, blodprøvetaking, ultralyd og undersøkelse endte det med at jeg ble innlagt. Blodtrykket var såpass høyt at det var snakk om å sette i gang fødselen neste morgen dersom de ikke fikk det ned. Så da ble jeg satt på blodtrykksmedisin og fikk beskjed om å ta det helt med ro. Hadde jo i grunn ikke beregnet sykehusbesøk så pass tidlig, så fødebagen var langt fra ferdigpakket. Så mamma ble sendt hjem til meg for å raske sammen litt klær og utstyr :)

Det hele endte med at blodtrykket gikk såpass ned at legene ble fornøyde, og jeg fikk reise hjem etter to netter på sykehuset. Jeg er i grunn veldig glad for at jeg ikke ble satt i gang - i og med at undersøkelsene ikke viste noen som helst modning :) Hverken jeg eller jordmødrene hadde så lyst til å sette i gang fødsel før kroppen viste at den var klar for det. Men det er også veldig betryggende at dersom undersøkelsene hadde vist at lillejenta i magen ikke hadde det bra, så ville de ha oppdaget dette og gjort det de måtte.

Nå er jeg hjemme igjen og spiser blodtrykksmedisin mens jeg venter på den lille frøkna mi. Har vært på en kontroll på sykehuset, og formen er myyye bedre. Fødebagen står pakket og klar dersom noe skulle skje ;) Så nå føler jeg meg litt bedre forberedt :P Tror fremdeles at lillemor lar vente på seg til godt over terminen, men vi får se... :) Jeg trives fremdeles godt med å ha henne der inne, men hun må jo ut en gang. Og jeg gleder meg stort til å få møte henne, snuse på henne og bli kjent med henne :)

Let the waiting game begin!  

♥ Klem ♥