Satt å koste meg i solveggen sammen min søster i går, og skravla gikk om alt og ingenting. Etter hvert snakket vi litt om Kari Ann Volden som nettopp har kommet hjem til Norge med tvillingene sine, og de vanskelige etiske problemstillingene rundt surrogati, eggdonasjon, sæddonasjon osv.. Videre kom vi også inn på diskusjonen om single som ønsker å få barn ved hjelp av donor. Jeg syntes i utgangspunktet det var helt supert at vi kom inn på temaet, for da kunne jeg snike inn litt gode argumenter for min egen del, og finne ut litt om hva lillesøsteren min mente om dette. Men i etterkant angrer jeg litt. For lillesøster har nemlig sine meningers mot, og sier det hun mener om det meste. Og om assistert befruktning for single sier hun dette: "En ting er de som er i 30-40 årene og som virkelig ønsker seg et barn før det er for sent, men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jenter på min og din alder velger dette! Det er jo helt utrolig at noen som er så unge velger det! Da hadde jeg heller satset på match.com for å si det sånn." Jeg kunne kjenne hjertet som sank som en stein ned i magen. Her hadde jeg dristet meg litt utpå for å kanskje muligens fortelle litt om hva jeg tenker og planlegger. Så blir jeg helt satt ut før jeg kommer så langt. Hun er verdens beste søster, og jeg vet hun kommer til å støtte meg i valget mitt når jeg forteller henne om det. Men det er litt skummelt å tenke på at hun ikke forstår meg, og at hun kanskje egentlig er i mot hele greia. Diskusjonen kom ikke så lagt at jeg fortalte noe om planene mine foreløpig for å si det sånn :(
Så nå tror jeg at jeg venter litt til før jeg forteller noen om tankene mine ;) Det beste hadde i grunnen vært om jeg bare ventet helt til jeg faktisk var gravid :P Ja jeg er ei pyse! :P Men her er det mine innerste tanker og følelser vi snakker om, og de liker jeg i grunn best å holde litt for meg selv. Så da får jeg foreløpig bare øve meg på å si dem høyt her :)
JEG VIL BLI MAMMA VED HJELP AV DONOR I DANMARK! Se der! Nå sa jeg det høyt ;)
Ingenting er vel så kjipt som når man har så inderlig lyst til å dele med sine kjære om hva man holder på med, og at man får den reaksjonen du fikk.....Er vel ikke så rart å skjønne at du fikk et slag i ansiktet når du trodde at du kunne dele dette med din kjære søster.
SvarSlettBruk bloggen du snuppa inntil videre! :D
Ja hun deler gjerne meningene sine den lillesøstra! ;) Hun hadde nok neppe vært så bus dersom hun visste hva jeg satt å tenkte på :P Men hun er i alle fall flink til å vurdere ting flere ganger, så jeg har god tro på at hun ombestemmer seg etter hvert. I alle fall dersom det blir snakk om et lite tantebarn ;)
SvarSlettSkjønner deg så godt!
SvarSlettJeg og syns det var veldig vanskelig å fortelle det til enkelte (egentlig ganske mange).
Tror man møter mer forståelse om man er eldre eller i et forhold.
Samtidig som jeg har opplevd lite motgang så veit jeg at det blir snakket litt i smug, og at noen tenker sitt.
Noen ganger føler jeg til og med at jeg må bevise for omverdenen at det var det rette valget.
Misforstå meg ikke, det er ingenting jeg er mer glad for at jeg turte, men når jeg da har en dårlig dag, lite søvn, trass, syk og sliten, så føler jeg at det er få jeg kan snakke med og fortelle hva jeg føler fordi jeg er redd de skal tenke/si (ja det skulle du kanskje tenkt på litt før!!/det var det jeg sa!)
Selv om søsteren din har en mening om det nå så er jeg ganske sikker på at det vil forandre seg den dagen du forteller hvordan ståa er for deg..
Lykke til videre!
Ting er litt enklere når kulen på magen er i annmars.
Forstår godt at det plutselig ble enda vanskeligere for deg å si det nå.. Men hun vil nok helt sikkert angre på sine uttalelser i det du sier forteller henne om planene dine. :) Kanskje blir hun til og med litt flau, hun kunne jo ikke vite at du gikk med sånne planer, og det er ikke sikkert hun har tenkt så nøye gjennom prøblemstillingen heller.
SvarSlettLykke til! :)
Tina: Ja, det at andre eventuelt kommer til å snakke om meg bak min rygg, bryr jeg meg ikke så mye om. Men familien min er utrolig viktig for meg, og da blir deres meninger også viktig for meg. Samtidig vet jeg at de ønsker alt det beste for meg, selv om de kanskje må ha litt tid å fordøye valget mitt på :)
SvarSlettSkjønner godt at du føler du må bevise at du har tatt det riktige valget - og dermed kanskje holder de dårlige dagene litt for deg selv. Man vil jo helst unngå å få: "ja du har selv valgt det, så da kan du ha det så godt" slengt i trynet. Men så har du jo verdens skjønneste lyslugg som gjør det hele verdt det! :D Dere er et flott par ;) og det er virkelig hyggelig å lese om dere i bloggen :)
Regner med at lillesøster og resten av familien blir overlykkelig på mine vegne når en liten spire er et faktum :) Godt å ha dere andre bloggere å dele tanker og følelser med, mens nære og kjære må vente litt! :)
Jakten på Lykkeliten: Ja det ble brått litt vanskeligere ;) Men det kan godt hende som du sier at lillesøster vil se annerledes på det når jeg foretller at dette faktisk er en problemstilling som gjelder meg, og som er veldig viktig for meg. Og noen litt ubehagelige samtaler skal jeg vel alltids klare å komme meg igjennom ;)
SvarSlettJeg kan levende forestille meg at dette føltes litt tøft ja, men som du (og de andre her) sier så vil hun helt sikkert støtte deg når du legger frem din side av saken og hva du tenker rundt dette :) Mamma for eksempel har i alle år sagt at det er så feil å få barn med donor. "Barnet kan jo ikke vite om det gifter seg med et søsken" and so on. Da jeg fortalte mine planer ble hun bare rørt og heier på meg hele veien, og det vil nok tanten til ditt lille mirakel gjøre også :)
SvarSlettNår det er sagt så synes jeg du er utrolig tøff! Jeg var ikke klar over at du ikke har sagt det til noen enda. Tøffa som jeg følger så spent med på! :)
Klem!
Et ønske: Vi er søstre som er ganske nære, og hun var i grunn en av de første jeg hadde tenkt å fortelle det til. Så det var nok derfor jeg ble litt satt ut når vi satt å diskuterte rundt temaet. Men jeg står for valget mitt, og som dere sier vil hun nok helt sikkert se annerledes på det når hun får høre at det faktisk gjelder meg.
SvarSlettDet har liksom ikke helt blitt virkelig for meg enda at jeg skal gjøre dette. Foreløpig sitter jeg jo bare i sofaen og tenker på å gjøre det. Så det kan nok hende at jeg buser ut med det først når bilettene er bestilt (aller helst ville jeg holdt det for meg selv helt til jeg ser en positiv graviditetstest):P Så egentlig er jeg nok ei pingle ;) Men er godt at du heier på meg! :D
Klem :)