Skrekk og GU!

I dag fikk jeg endlig gjennomført min første GU! Dersom jeg visste at det var over en måneds ventetid hos legen, hadde jeg nok bestilt tidligere, men nå er det i alle fall gjort! *klapper meg selv litt på skulderen* ;)

Denne GUen var ikke akkurat noe jeg hadde gledet meg til, men heller utsatt fordi jeg ikke har hatt noen plager, og derfor heller ikke så noen grunn til å la seg undersøke. Men med disse babyplanene medfører det også litt undersøkelser down under ;) Jeg hadde sagt til kontordamen jeg snakket med i telefonen at jeg helst ville ha en kvinnelig gynekolog dersom dette var mulig siden dette var første gangen, men hun sa at de dessverre ikke hadde mulighet til å gjøre dette. Det var kun hvis jeg var veldig engstelig de kunne forsøke å gjør noe med dette. Men så engstelig var jeg jo i grunn ikke. Så da fikk jeg time hos fastlegen min. Som heldigvis ikke er noen kjekkas, men en herremann i 60 års alderen. Tror det hadde vært pinlig å latt seg undersøke av en skikkelig hunk. Samme hvor profesjonell han hadde vært ;)

Selve undersøkelsen var sånn passe grei. Det er jo ikke akkurat gøy å kle av seg og spre beina foran en fremmed mann, men siden han visste at det var min første GU, tok han seg litt tid til å forklare. Han viste meg hvordan han kom til å gjøre det, sa i fra om hva han gjorde, og når det ville bli litt ubehagelig. Så jeg la meg tilbake, tenkte på at dette er jobben hans og forsøkte å slappe av. Og det gikk stort sett greit. Det var jo litt ubehagelig innimellom, men jeg hadde tenkt at det skulle være værre. Det værste var i grunn at han måtte rote litt rundt, og prøve flere ganger før han fant livmorhalsen. Han beklagde seg veldig, og synes det var litt synd på meg siden dette var første gangen min. Men jeg pustet godt, og så var det over. Og selv om han rotet litt, så var jo selve undersøkelsen veldig fort gjort.

Jeg hadde avtalt med legekontoret at jeg skulle ha full pakke med celleprøve, klamydia, hiv og hepatitt B og C prøver. Legen lurte litt på om alle disse prøvene var nødvendige. Om jeg hadde noen symptomer/hendelser som skulle tilsi at det var nødvendig? Jeg hadde ikke planlagt å fortelle legen om babyplanene mine, så jeg svarte bare at jeg ville ha en full sjekk når jeg først skulle gjøre dette. Dette syntes han var helt greit og sa ikke noe videre om det. Men han humret litt i skjegget og sa at "nå ville min eventuelle ville fortid komme fram" da han sendte meg avgårde for å ta blodprøven :P

Da jeg var kommet hjem etterpå tenkte jeg at det var dumt jeg ikke snakket litt om syklusen min som har vært litt uberegnelig. Men jeg glemte det rett og slett. Hele og fulle fokus lå på denne undersøkelsen :P Nå er jeg i alle fall ferdig med dette. Og GU vil nok alltid være en litt ubehagelig situasjon, men nå vet jeg litt mer om hvordan det føles, og ikke være så nervøs neste gang. Og jeg har jo lært nok om blomsten og bien, slik at jeg vet hvor babyer kommer fra. Og da er det jo bare en vei å gå ;) Og fem minutters ubehag blir jo helt ubetydelig i den store sammenhengen :)

♥ Klem ♥