Så jeg sendte mail til CFC for å fortelle om feilmeldingen, og avtale en ny tid. Jeg fikk mail tilbake fra Sven Lindenberg om at de dessverre hadde gitt meg feil nummer, og at jeg kunne ringe til klinikken i morgen for å avtale ny tid. Så i dag ringte jeg til CFC... Og jeg ble litt stressa da jeg ikke fikk med meg hva dama i andre enden presenterte seg som. Jeg hørte hverken hva hun het eller hvor jeg var kommet. Men da jeg sa hva jeg ringte for, og hun hørte at jeg var norsk, snakket hun langsommere og tydeligere, og jeg fikk avtalt en ny tid til konsultasjon :) Det gikk veldig greit, og nå er jeg i gang! A small step... Men det føles i alle fall som et "giant leap" i riktig retning :)
Til slutt en liten intern en...
Da jeg kjørte tilbake på jobb etter samtalen måtte jeg smile litt for meg selv, for på radioen var det Kaizers Orchestra som spilte. Og da gikk jo tanken umiddelbart til "Et ønske", som gir gode råd om å hoppe i det ;) Så selv om du ikke vet det: takk for den lille dytten :)
♥ Klem ♥
Ahh... Enten er det hormoner etter alt jeg har dytta i meg (av medikamenter, ikke via en kanyle :p) som herjer eller så er det bare jeg som er håpløs - men nå fikk du meg til å bli våt i blikket her. Fine, fine du altså! ♥ Hjelper ikke akkurat på at jeg spiller videoen du la inn heller. En av tidenes nydeligste låter! Sukk..
SvarSlettDette er virkelig a giant leap! Du er så tøff og jeg kjenner det kribler i magen på dine vegne! :)) Når fikk du tid til å snakke med lege?
Må forresten le litt av at du ikke fikk med deg et kvekk av det dama sa. Det fikk ikke jeg heller, og jeg husker jeg fikk fullstendig panikk og lurte på om jeg var kommet riktig. Heldigvis legger de litt over og snakker roligere når de hører vi er norske ja :)
Jeg gleder meg så veldig til å følge med på tøffe, fine deg!
Stor klem ♥
Fin, fin sang ja! Til fine, fine deg ;) Det er godt å få litt gode råd, og motivasjon fra de som har litt mer erfaring enn jeg selv har :)
SvarSlettDet føles som et stort skritt fordi det betyr at jeg er litt mer "i gang". Og det føles også som et stort skritt i riktig retning. Så håper jeg at det økonomiske ordner seg etter hvert. Jeg er stadig inne å sjekker hva flyprisene ville blitt dersom jeg skulle reise en av de nærmeste dagene - og det er til tider skrekkelige priser! Hadde man bare hatt en rik onkel i Amerika! :P
Jeg fikk tid på fredag kl. 10.15, så jeg tror jeg må snike meg en snartur hjem for å få tatt telefonen. For mye folk rundt meg på jobb.. Men jeg tror nok det skal la seg gjøre:) Har du noen råd før samtalen? Noe jeg må huske å spørre om? Eller noen opplysninger jeg må gi fra meg?
Klem :)
Åh, jeg er så utrolig glad for at jeg fikk prate med en svenske da jeg hadde samtale med Stork... hun som inseminerte meg var også svensk. Men ei annen enn ho jeg hadde pratet med på telefonen. Det er så mye tryggere å prate med en svensk enn en dansk.
SvarSlettJa, nå blir det spennende framover ja. Heier på deg!
Ønskemor: Ja, da var du jo heldig. Svensk er jo litt lettere å forstå seg på :) Kanskje jeg også treffer på en svenske ;) Får vel bare vente å se..
SvarSlettJa det blir veldig spennende å etter hvert skulle sette i gang. Litt skummelt! Men mye bedre enn å bare sitte på sofaen å drømme, og ønske - nå får jeg gjort noe! Og det skal bli godt :)
Takk for at du heier på meg! Det er godt å ha støtten gjennom bloggen og dere bloggvenner :) Og jeg heier masse tilbake! Det blir spennende å se hvordan det går på din neste tur nedover :)
Klem
Ja, det å ta steget å gjennomføre den telefonkonsultasjonen er faktisk det største man gjør for å begynne, så jeg skjønner du føler du er i gang :) Jeg sendte de først en mail med noen spørsmål. Fikk svar av Lindenberg som avsluttet med at det beste var om jeg fikk en tid til å snakke med han. "NEEEEEEEEEEIIIIIIII, DIN GALE DANSKE MANN!!!" tenkte jeg og lot det være med det et par-tre måneder. Jeg følte også det ville bety at jeg var i gang nemlig, og det var skummelt. Men det er ikke det, og jeg er så glad for at du kastet deg ut i det! :D
SvarSlettTips til samtalen har jeg ikke, da min samtale bare bestod av en lege (fikk ikke med meg hvem det var) som bare satt og fortalte alt om inseminasjon. Når man skal teste, hvor sæden kommer fra, blodprøver du må ha tatt etc. Jeg visste jo alt dette på forhånd så da jeg kom med svar som "ja, og det er ikke viktig for meg", "det leste jeg ja" and so on, så fikk jeg et bestemt "ja, men jeg er nødt å fortelle deg alt dette!". Så bare lytt og si høflig "mhm" mens han leser opp alt dette, hehe.. Du spør selvfølgelig om du lurer på noe :) Det eneste jeg kan huske han spurte om var om jeg var lesbisk singel eller bare singel. Jeg ser ikke helt hvilken rolle det spilte, men... Også spurte han om jeg hadde prøvd å bli gravid på naturlig måte.
Og ja, penger er noe møkk altså! Og reisen og alt rundt er jo det som koster - hadde jeg bodd i Køebnhavn hadde jeg jo hatt råd til inseminasjon hver måned helt til det satt. Kan jeg forresten spørre hvor du bor, eller vil du ikke si det kanskje? :)
Spennende spennende!! Klem og sommerfugler i magen med deg ;)
Hehe, ja da får jeg vel bare jatte med når de kommer med informasjonen sin ;)
SvarSlettJeg bor et sted mellom Trondheim og Kirkenes i alle fall ;) Hadde ikke gjort meg noe å fortelle akkurat deg hvor jeg bor, men siden andre også kan lese dette vil jeg helst ikke spesifisere det. Enn så lenge vil jeg være helt anonym :)
Ja, sommerfuglene setter nok inn for fullt i morgen tenker jeg. Det er i grunnen greit at jeg er opptatt på jobb før samtalen, og kun sniker meg avgårde et øyeblikk, så slipper jeg å gå å telle minutter :)
Stooor klem tilbake! :)