Work in progress..

Jeg har vært bortreist i helgen, men nå tenkte jeg at jeg skulle komme med en liten oppdatering. På fredag hadde jeg nemlig min første telefonkonsultasjon med CFC. Jeg kjørte hjem fra jobb i lunsjpausen for å få tatt samtalen i fred og ro (tror ikke jeg hadde fått med meg et ord av hva dansken i andre enden hadde sagt, dersom jeg samtidig skulle holde øye med at jeg virkelig var for meg selv, og utenfor andres hørevidde..). Det var en av damene i resepsjonen som tok telefonen. Men jeg fikk ikke med meg et ord av hva hun sa. Så ikke fikk jeg med meg om jeg faktisk hadde kommet til CFC, og langt mindre navnet på hun jeg snakket med. Så jeg sa bare navnet mitt, og erendet mitt, og satset på at jeg var kommet til riktig sted :P Da damen i andre enden forsto at jeg var norsk snakket hun langsommere, og satte meg over til en kvinnelig lege (som jeg heller ikke fikk med meg navnet på). Men hun snakket også langsommere slik at jeg skulle forstå, og informerte litt kort om hvordan prosedyrene rundt inseminasjon (IUI) var. Virket som om hun hadde litt vanskelig med å forstå meg også, så jeg snakket sakte og tydelig på min beste bokmålsdialekt ;)

Hun snakket litt rundt de opplysningene jeg hadde sendt inn, og vi snakket om hvilken donor jeg ville ha. Hun spurte om jeg ville insemineres i en natuelig syklus, noe jeg sa ja til. Jeg unnlot å nevne den uteblitte menstruasjonen enn så lenge, og satser på at syklusen min kommer seg på rett kjøl igjen. Så ga hun meg videre informasjon om hvilke forundersøkelser jeg må ha. Hun fortalte at jeg måtte testes for HIV, hepatitt-b og -c. Deretter var det bare å teste for eggløsning, og ringe tilbake for å avtale inseminasjonen. Jeg fortalte at jeg vil gjøre mitt første forsøk i mai/juni.. Så innen den tid må jeg i alle fall 1) ha tatt de nødvendige testene 2) ha spart opp nok penger til reisen 3) bestillt eggløsnings- og graviditetstester slik at jeg er klar for testinga..

Har jeg forresten nevnt at jeg aldri har vært på GU?! Jeg vet at det er fy-skam å si det. I alle fall når man har rukket å blitt hele 26 år. Kan vel ikke skylde på at man er ung og dum lengre da? Men jeg har bare ikke vært enda... :P Har ikke GU-skrekk (tror jeg da;). Har aldri vært i noe varig forhold, og jeg har alltid vært überforsiktig med prevensjon, så jeg har liksom ikke tenkt at behovet for undersøkelser har vært så stort. Jeg vet at det er dårlige unnskyldninger, men sånn er det bare :P Så nå er det GU, og diverse tester som blir neste store skritt for meg. Ler litt av meg selv, som var nervøs for den samtalen ;) Men det er vel bare å hive seg utti dette også. Og er det noe jeg bør være avslappet i forhold til før jeg reiser til Danmark, så er det vel undersøkelser "down under". Så da er det greit å ha vært igjennom det i Norge først :)

Jeg tror jeg starter det hele med å bestille eggløsningstester.. Det er nok det enkleste punktet på min agenda :P Har funnet ut at lavpris-tester har rimelige tester, slik at jeg slipper de dyre testene på apoteket, samt at jeg unngår å treffe på nysgjerrige kjenninger.

♥ Klem ♥