Anonymitet

Jeg har ikke fortalt noen om graviditeten enda. Foreldrene mine kommer snart hjem fra ferie, og da vil jeg nok fortelle dem at de skal bli besteforeldre. Etter at jeg har fortalt mamma og pappa om graviditeten vil søsknene mine og den nærmeste venninna mi være de første som får vite. Men ellers vil jeg holde nyheten mest mulig for meg selv en stund til :)

Ellers har jeg tenkt litt på denne anonymiteten. Etter at jeg har fortalt folk rundt meg om graviditeten, og hvordan det hele har gått for seg, kan jeg nok ikke regne med å være så anonym her inne heller. Bloggen min popper ganske fort opp med de rette søkeordene (som familie og venner helt sikkert vil benytte for å lese mer om, og forstå situasjonen bedre). Og det er i grunnen greit at mine nærmeste finner bloggen og leser om mine innerste tanker. Men jeg føler det kan være kort vei mellom dette, og det faktum at folk i den videre bekjentskapskretsen (og andre nysgjerrige sjeler) også kan komme til å lese bloggen min. Mulig jeg er litt paranoid her, men det er faktisk litt viktig for meg at denne babyen ikke skal bli omtalt som noen donorbaby. Og at bloggen min og tankene mine ikke skal være samtaleobjekt nummer én i festlige lag :P Ikke at jeg er flau over valget mitt på noen som helst måte. Jeg står 100% for det jeg har gjort, og måten jeg har gjort det på. Men sladrepressa kan gå rimelig kjapt noen ganger. Derfor tenker jeg at jeg kanskje skal gjøre en liten endring på bloggen. Slette tidligere innlegg, og starte på ny frisk som en mammablogger? Da kan jeg kanskje driste meg til å være litt mindre anonym etter hvert.. Jeg kommer uansett til å fortsette å ha den samme nettadressen, og følge dere andre prøvere. Jeg tror jeg må ta en tur i tenkeboksen gitt! ;) Hva mener dere?

Hihi, litt tankefull her i kveldinga merker jeg :P Håper denne rablinga ga noen mening, for jeg gidder rett og slett ikke lese gjennom det.. Nå er det dusj og senga som venter :)

 

♥ Klem ♥